Advokatene hjelper deg: - Jeg har fått ny jobb, hva med pensjon?

Advokat Steinar Andersen gir deg råd. Foto: Christina Gulbrandsen

Advokat Steinar Andersen gir deg råd. Foto: Christina Gulbrandsen

Advokatene hjelper deg

Advokatene hjelper deg: - Jeg har fått ny jobb, hva med pensjon?

Advokatene i NITO gir arbeidsrettslig bistand, og i denne spalten svarer de på spørsmål fra leserne.

Publisert

Endret

Christina Gulbrandsen, ansvarlig redaktør, Ingeniørenes stemme       

 

Har du et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker å få dette belyst på nitorefleks.no får du i slutten av denne artikkelen informasjon om hvordan du går frem.

- Hva med pensjon?

Ukens innsender lurer på dette:

Jeg har fått tilbud om ny jobb, hva skal jeg tenke på i forhold til pensjon?

Advokaten svarer:

Denne gangen er det NITO-advokat Steinar Andersen som svarer.

Hei og takk for din henvendelse.

Hva slags pensjons- og forsikringsordning har du i dag? Det er viktig å ha kunnskap om hva slags pensjons- og forsikringsordning du har i ditt ansettelsesforhold. Dette skal først og fremst ansatte i privat sektor ha klarhet i. Ansatte i offentlig sektor har generelt gode ordninger.

Historisk har store deler av privat sektor tidligere stått helt uten annen opptjening enn Folketrygden. Dette ble endret ved innføringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006. Fra dette tidspunkt har nær sagt alle ansatte i privat sektor hatt minimum 2 % sparing av lønnen til alderspensjon.

- Ordninger under press

Andre grupper ansatte har historisk hatt bedre pensjonsordninger gjennom såkalte ytelsesbaserte ordninger, der du som ansatt typisk ville få en samlet alderspensjon tilsvarende 66 % av sluttlønnen din som livsvarig pensjon beregnet fra 67 år, forutsatt at du hadde lang nok opptjeningstid.

Disse ordningene har i løpet av de senere årene vært under press og har i stor grad blitt erstattet av innskuddsordninger med eventuelle ulike risikoytelser tilknyttet. Det er imidlertid svært store forskjeller på hvor gode disse ordningene er, og hvilken ordning du har må du gjøre deg kjent med.

Er du i tvil, spør tillitsvalgte eller HR. 

Maksordning

Den beste innskuddsordningen i dag gir den enkelte arbeidsgiver adgang til å spare inntil 7 % av den ansattes lønn opp til 7,1 ganger Folketrygdens grunnbeløp som for 2017 utgjør brutto kroner 664. 801 kroner, eller en ren sparesum i år med kroner 46.536 kroner. 

For lønn den ansatte måtte ha utover dette, kan arbeidsgiver spare hele 25,1 % i pensjonsinnbetaling, for denne delen av lønnen. Denne sparesatsen på toppen, på ytterligere 18,1 %, er den samme sparesatsen som man får i folketrygden for inntekt inntil 7,1 G. 

En slik maksordning vil derfor langt på vei erstatte bortfallet av de tidligere ytelsesordningene, med noen andre fordeler og noen ulemper.

Det sier seg selv at det blir vesentlige forskjeller avhengig av om man har lovens minimumsordning med 2 % sparing eller lovens maksimumsordning.

Og jo mer du tjener jo større forskjeller blir det.

Hva med AFP?

Mange ansatte i privat sektor har rett til AFP gjennom tariffavtale. Ved et eventuelt jobbskifte så må du avklare om du beholder denne retten, da verdien av denne kan være ganske så vesentlig.

Hvis du først har rett til AFP så kan denne komme til utbetaling fra fylte 62 år og gis som en tilleggsytelse så lenge du lever.

Hvis du lever tilsvarende forventet gjennomsnitt for dagens 62-åringer, vil en slik ordning for mange kunne bety en samlet tilleggsbetaling på ca 1,5 millioner kroner totalt.

- Husk på dette

Tjenestepensjonsordningene er kollektive ordninger som betyr at de skal være like for samtlige ansatte. Det betyr at du kan ikke forhandle deg til en bedre pensjonsordning ved et eventuelt jobbskifte enn den virksomheten har for sine ansatte.

Hvis du er godt kjent med verdien av den pensjonsordningen du har i ditt eksisterende arbeidsforhold og verdien av ordningen hos ny arbeidsgiver, kan du imidlertid bruke dette når du forhandler om lønn ved tiltredelse.

Lønnen blir jo individuelt tilpasset og her har arbeidsgiver mulighet til å korrigere for en generelt dårligere pensjonsordning. Det er jo summen av lønn og pensjons- og forsikringsordninger som er interessant.

- Start sparingen tidlig

Hva du ender opp med av alderspensjon avhenger ikke bare av hvor mye som spares hvert år, men også av hvor lenge du sparer og hvilken årlig avkastning du får.

Du vil kunne sette av vesentlig mindre beløp totalt sett til pensjonssparing hvis du sparer over lengre tid enn dersom du skal prøve å ta igjen dette ved å spare et vesentlig større beløp over kortere tid. 

Hvordan sparingen plasseres og kostnaden med forvaltningen har også betydning her. Jo yngre du er, jo større del av sparingen kan settes i mer risikofylte spareformer med historisk større avkastningsmuligheter.

Merk også at det er gitt nye muligheter til å spare mer privat, enten gjennom såkalt IPS, individuell pensjonssparing med skattefradrag i alminnelig inntekt eller ved aksjesparing med utsatt gevinstbeskatning.

- Bytter jeg jobb?

Det vil normalt være flere grunnet til hvorfor du vurderer å bytte jobb. Hvis et jobbskifte innebærer at man får en dårligere pensjonsordning, så må du sørge for å forstå konsekvensene av dette i form av forventet fremtidig reduksjon i pensjonen.

Vi lever lenger og folketrygden er også innrettet slik at den gir lavere framtidig utbetaling som må kompenseres ved at vi må jobbe lengre. Så har du enda ikke avklart hva slags pensjons- og forsikringsordning du har på jobben, start med det.

 

Ønsker du advokatråd?

  • NITO-advokatene gir råd om arbeidsrettslige forhold.
  • Dersom du har et spørsmål om lønns- og/eller arbeidsvilkår, og ønsker å få dette belyst på nitorefleks.no sender du spørsmålet på e-post til ing.stemme@nito.no
  • Skriv «advokatråd» i emnefeltet, og legg ved kontaktinformasjon.
  • Spørsmål som blir besvart publiseres anonymt på www.nitorefleks.no
  • Opplever du derimot at du trenger juridisk bistand, kontakter du advokatene direkte ved å sende en e-post til epost@nito.no