Advokatene hjelper deg: Kan sjefen virkelig bare ta oppfinnelsene mine, uten å betale meg ekstra?

Advokat Tone R. Bjellaanes gir deg råd. Foto: Kristoffer Moene Rød/kommunikasjonsrådgiver, NITO

Advokat Tone R. Bjellaanes gir deg råd. Foto: Kristoffer Moene Rød/kommunikasjonsrådgiver, NITO

Arbeidsliv

Advokatene hjelper deg: Kan sjefen virkelig bare ta oppfinnelsene mine, uten å betale meg ekstra?

Publisert

Endret

Tekst: Christina Gulbrandsen, ansvarlig redaktør NITO Refleks

 

Advokatene i NITO gir arbeidsrettslig bistand, og i denne spalten svarer de på spørsmål fra deg.

Har du et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker å få dette belyst på nitorefleks.no får du i slutten av denne artikkelen informasjon om hvordan du går frem.

- Er dette lov?

Dagens innsender lurer på dette:

Jeg har fått tilbud om ny jobb og i arbeidsavtalen jeg har fått tilsendt står det at «enhver immateriell frembringelse som skapes, i eller utenfor arbeidstiden, under arbeidsforholdet og innen ett år etter dets opphør, tilfaller arbeidsgiver uten ytterligere vederlag». Jeg lurer på om dette er lov?

Advokaten svarer:

Denne gangen er det advokat Tone R. Bjellaanes som svarer.

Hei og takk for din henvendelse, som advokat i NITO ser jeg ofte slike «altomfattende» klausuler om immaterielle rettigheter i ingeniørers arbeidsavtaler.

Hva er immaterielle rettigheter?

Immaterielle rettigheter refererer til beskyttelse av oppfinnelser, forfatter- og kunstnerarbeid, symboler, navn, logoer, design og andre innovasjoner.

Immaterielle rettigheter inkluderer industrielle (registrerbare) rettigheter (patent, varemerke og design) og åndsverk, opphavsrett, domener, forretningshemmeligheter med mer.

Varemerke, design, patent, opphavsrett, domenenavn, foretaksnavn og bedriftshemmeligheter er eksempler på verdier av ikke-fysisk art, kalt immaterielle verdier. Noen av disse verdiene kan registreres og blir da omtalt som immaterielle rettigheter, mens for eksempel opphavsretten automatisk gjelder når et nytt verk skapes.

- Innebærer enerett

I utgangpunktet oppstår immaterielle rettigheter hos den som skaper den immaterielle verdien. Dette innebærer at du får en enerett til å utnytte for eksempel tekniske tegninger, manualer, et båt-design, et skjerm-ikon, en logo, et datamaskinprogram eller nyvinnende IT-teknologi som du har skapt.

Overføring av slik enerett fra arbeidstager til arbeidsgiver er i noen tilfeller antatt å følge av ulovfestede regler (eller sedvane), mens det mest praktiske er at slik overdragelse skjer etter avtale mellom partene.

- Overdrar alle rettigheter til arbeidsgiver

I utgangspunktet står man fritt til å avtale full overdragelse av sine økonomiske rettigheter knyttet til immaterielle verdier til sin arbeidsgiver. Enkelte klausuler vil nok likevel kunne anses som ugyldige, enten fordi de strider mot annen ufravikelig lovgivning, eller fordi klausulen må anses som urimelig etter avtalelovens § 36.

Klausulen i din avtale innebærer at du overdrar alle rettigheter vederlagsfritt til arbeidsgiver. Dette vil i utgangspunktet være en gyldig klausul, såfremt den ikke er ment å innskrenke den ufravikelige retten som arbeidstaker i noen tilfeller har til rimelig vederlag for patenterbare oppfinnelser etter arbeidstakeroppfinnerloven.

Du kan lese mer om rettighetene dine og arbeidstageroppfinnelser her.

- Problematisk

Videre gjelder overdragelsen etter ordlyden alle rettigheter til alle immaterielle verdier som du måtte skape under ditt arbeidsforhold og inntil ett år etter at du har sluttet i jobben.

Dette mener jeg er problematisk at to årsaker:

For det første vil jeg hevde at det er tvilsomt at en klausul om vederlagsfri overdragelse av rettigheter til immaterielle verdier, som ikke har noen sammenheng med bedriftens virksomhetsområde, ville stå seg i retten.

- I strid med loven

For det andre mener jeg at en klausul som sikrer arbeidsgiver rettigheter til oppfinnelser eller andre immaterielle verdier skapt av arbeidstakere lenge etter at arbeidsforholdet opphører, i realiteten vil være å anse som en konkurranseklausul uten kompensasjon - i strid med arbeidsmiljølovens regler om konkurranseklausuler.

Hindringer

Hvis arbeidsgiver skal kunne hindre arbeidstakere å ta ansettelse i en konkurrerende bedrift, må dette være saklig begrunnet i virksomhetens behov, og arbeidstaker skal i så fall ha lønn den tiden konkurranseklausulen gjelder.

Klausulen i din avtale vil i praksis kunne medføre at du er forhindret fra å jobbe med forsknings- og oppfinnervirksomhet hos en ny arbeidsgiver i inntil et år etter arbeidsforholdets opphør, fordi din tidligere arbeidsgiver vil kunne kreve rettighetene til det du utvikler overdratt til seg uten vederlag.

Advokatens råd: - Ikke godta

Jeg vil råde deg til ikke å godta klausulen om overdragelse av rettigheter slik den er formulert i avtalen. Klausulen bør gjøres mindre omfattende og dessuten bør det presiseres at den ikke får innvirkning på annen ufravikelig lovgivning.

Dersom du ønsker bistand til å foreslå en ny formulering kan du ta kontakt med oss for hjelp til dette.

Ønsker du advokatråd?

  • Advokatene gir råd om arbeidsrettslige forhold.
  • Dersom du har et spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og ønsker å få dette belyst på nitorefleks.no sender du spørsmålet på e-post til christina.gulbrandsen@nito.no
  • Skriv «advokatråd» i emnefeltet, og legg ved kontaktinformasjon.
  • Spørsmål som blir besvart publiseres anonymt på www.nitorefleks.no
  • Opplever du derimot at du trenger juridisk bistand, kontakter du advokatene direkte ved å sende en e-post til epost@nito.no