- Ingeniører må være naive. Vær Elon Musk-naiv!

Ingeniørstudentene Lia Karida, Harald Gade Andersen og Omar Samy Gamal er klare for å erobre verden med pågangsmot, hjerte og hjerne. Foto: Christina Gulbrandsen

Ingeniørstudentene Lia Karida, Harald Gade Andersen og Omar Samy Gamal er klare for å erobre verden med pågangsmot, hjerte og hjerne. Foto: Christina Gulbrandsen

Arbeidsliv

- Ingeniører må være naive. Vær Elon Musk-naiv!

Unge ingeniører er utålmodige etter å ta over verden.

Publisert

Endret

Tekst: Christina Gulbrandsen, ansvarlig redaktør, NITO Refleks

 

- Ingeniører er fremtiden. Vi trenger flere ingeniører som kan redde verden, og vi må gjøre det med både hjerte og hjerne, sier Omar Samy Gamal i NITO studentene.

- Ingeniører bør være mer naive. I den forstand at de må tro at de kan gjøre alt. Ikke la noe stoppe deg. Vær Elon Musk-naiv! Tror du at du kan gjøre alt, så er alt mulig, legger han til.

For Gamal var det flere grunner til at han ville bli ingeniør.

- Først og fremst fordi jeg endre verden og redde menneskeheten, sier han og fortsetter:

- I tillegg var jeg god i matte og fysikk, og hadde foreldre som understreket viktigheten av å få en god utdannelse. Jeg tror det er ganske typisk for familier som har innvandret til Europa. De vil at vi skal benytte oss av muligheten til å få en god utdannelse.

Vil ikke ha spesialiserte studier

Harald Gade Andersen er sivilingeniørstudent i IDA. Andersen er usikker på hvorfor han valgte akkurat den yrkesveien, bortsett fra at han synes matte og fysikk er morsomt. I tillegg er han opptatt av hvordan livslang læring vil komme for fullt.

- Jeg tror det vil endre hvordan vi tilegner oss kunnskap. Jeg er opptatt av at jeg skal lære mer også etter at jeg er ferdig med studiene. Derfor er det viktig at studiene ikke er spesialiserte. Du kan spesialisere deg når du har fått deg arbeid og jobber med et spesifikt område, sier Andersen og legger til:

- Vi trenger utdannelser som gir bredere kunnskap, hvor vi også lærer sosiale ferdigheter og kreativitet. Egenskaper også arbeidsgivere ønsker at arbeidstagere skal ha.

- Vi tenker utenfor boksen

Foreldrene til Lia Karida er ikke ingeniører, men hun valgte å studere datateknologi og representerer studentene i Sveriges Ingenjörer.

- Jeg ville prøve noe nytt, men ante ikke at det var så få kvinner på studiet. Til å begynne med likte jeg ikke studiene, men nå har jeg det som en «fisk i vannet», sier Karida og legger til:

- Vi som er ingeniører løser problemer. Og det gjør vi ved å tenke utenfor boksen og holde fokus på målene. Vi må fortsette å finne løsninger, selv om det ikke alltid er like enkelt, sier Karida.

- Vi må hjelpe hverandre for å lykkes. Ingen kan gjøre alt alene, heller ikke ingeniører. Vi må derfor være åpne for å lære nye ting og stadig bli bedre, supplerer Andersen.

- Ingenting er mulig uten ingeniører. Ingeniører må bli flinkere til å promotere dette, og her kan ANE være behjelpelig, sier Inese Podgaiska, generalsekretæren i ANE (The Association of Nordic Engineers).

I forbindelse med ANEs 10-årsjubileum var interesseorganisation for tekniske og naturvidenskabelige akademikere i Danmark (IDA), Sveriges Ingenjörer og Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) samlet i Stockholm, Sverige.

Fascinert av iskremsproduksjon

Representantene fra fagforeningene mener nye arbeidsformer vil komme. Spørsmålet er hvilke konsekvenser det får for ingeniørenes arbeidsliv i fremtiden, og hvordan fagforeningene skal sikre ingeniørenes nye arbeidsliv i en digitalisert verden og hvilken kunnskap ingeniører vil ha bruk for fremover.

- I fremtiden tror vi det blir enklere å veksle mellom å være fast ansatt, studerende, frilanser og selvstendig næringsdrivende, sier forbundsordfører Ulrika Lindstrand i Sveriges Ingenjörer.

Hun forteller hvordan hun som lite barn var utrolig nysgjerrig på hvordan legemiddelindustrien.

- Jeg lurte på hvordan smertestillende medisiner fungerte, og favorittprogrammet på TV var når de viste produksjonslinjene, sier hun og fortsetter:

- Spesielt når de viste hvordan iskrempinnene ble dyppet i sjokolade og godteri, før de ble frosset. Så nysgjerrighet og ønsket om å gjøre noe bra for menneskeheten var grunnen til at jeg ble ingeniør.

Tre presidenter, en generalsekretær og kunnskap på tvers av landegrensene. Fra venstre: Thomas Damkjær Petersen, Ulrika Lindstrand, Inese Podgaiska og Trond Markussen. Foto: Christina Gulbrandsen
Tre presidenter, en generalsekretær og kunnskap på tvers av landegrensene. Fra venstre: Thomas Damkjær Petersen, Ulrika Lindstrand, Inese Podgaiska og Trond Markussen. Foto: Christina Gulbrandsen

- Må skape fysiske møteplasser

Trond Markussen, president i NITO, utdannet seg til dataingeniør.

 - Jeg likte å plukke ting fra hverandre. Å være dataingeniør gir deg en plattform med mange muligheter, sier Markussen.

- Nye arbeidslivsformer vil føre med seg en risiko for lave lønninger, usikkerhet rundt om du får lønn og hvem som eier produktene og tjenestene. Samtidig gir det høy grad av selvstendighet, men du må også være forberedt på å jobbe mye alene. Mer fleksible tilknytninger til arbeidsgiver betyr også at det må sikres hvordan du skal få oppdatert kompetansen din, og vi må også se på forsikringsløsninger, arbeidsmiljø og helse, legger han til.

- Fagforeningene er ofte bindeleddet mellom arbeidstager og arbeidsgiver. Når flere jobber alene, kan følelsen av isolasjon komme. Hva vil du gjøre da? For å sørge for at medlemmene har gode arbeidsforhold? spør Podgaiska.

- Å fortsette å skape fysiske møteplasser vil være viktig, svarer Markussen.

- Trenger mangfold blant ingeniører

De konkluderer med at hvordan ingeniørene arbeider påvirkes av globalisering, teknologisk utvikling og digitalisering, og at det er nødvendig med mer eller mindre kontinuerlig påfyll av kompetanse og ny kunnskap.

- Vi er enige om at livslang læring kommer til å bli nødvendig. En mulighet er at alle får en halv million kroner som skal brukes til ulike måter å tilegne seg kunnskap på gjennom hele livet. Det er en interessant idé, sier Lindstrand og legger til:

- Det betyr at vi trolig må spare penger til etter- og videreutdanning, på samme måte som vi sparer til hus, sertifikat og pensjon.

Ingeniørstudentene er ikke enige, og understreker at utdannelse må være gratis og tilgjengelig for alle.

- Utdannelse er en rettighet vi alle har krav på, sier Gamal.

- Alle, uavhengig av familiebakgrunn og økonomi, må ha mulighet til å ta en utdannelse. Vi trenger mangfold blant ingeniører. Vi må sørge for å gi muligheter fra starten av, sier Karida.

Ed for ingeniører?

Thomas Damkjær Petersen, formann i IDA, ble med en venn som ønsket å komme inn på Danmarks Tekniske Universitet.

- Jeg kom inn, og ikke han, sier Petersen, som ble sivilingeniør med fokus på trafikk- og byplanlegging.

I samtaler om ingeniørenes ansvar for implementering av etiske standarder i utviklingen av kunstig intelligens, også kjent som AI (artificial intelligence), kom diskusjonen inn på «legeløftet».

Ingeniøred? Illustrasjonsfoto: Colourbox
Ingeniøred? Illustrasjonsfoto: Colourbox

Legeløftet, den hippokratiske ed, er et løfte som tradisjonelt sett har blitt avlagt av nyutdannede leger. Eden er ikke juridisk bindene, men, ifølge Store Norske Leksikon, har mange ment at løftet har vært en nødvendighet før nyutdannede kan kalle seg leger og utføre sin gjerning. Ifølge oppslagsverket avlegges eden fortsatt i blant annet Danmark og USA, men ikke lenger i Norge.

Du kan lese en oversatt versjon av legeløftet her.

- Kanskje ingeniører bør ha et ingeniørløfte? Hvor de lover å kun utvikle produkter og tjenester som er til det beste for menneskene og samfunnet, sier Petersen og legger til:

- Det er uansett helt sikkert at ingeniører spiller en viktig rolle når det kommer til å inkludere etiske standarder i kunstig intelligens. Det er også viktig at prosessene er åpne og gjennomsiktige, slik at alle vet hvordan produktene og tjenestene opererer.

- Kunstig intelligens vil erstatte oss

- Ingeniører påvirker samfunnet rundt oss. Vi må derfor være sosialt engasjerte. Vi må ta en diskusjon på hva som er bra for oss. Hva automatisering og robotisering fører med seg. Enten det er risiko for å miste jobben eller manglende etiske standarder, sier Karida.

- Det er ikke mulig å stoppe fremmarsjen av kunstig intelligens. Og hvorfor skulle vi? Dessuten tror jeg at AI vil erstatte oss. Helt ærlig. Hvorfor ikke!? kommenterer Gamal.

Flere mener at kunstig intelligens krever en etisk bevissthet fra ingeniørene. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Flere mener at kunstig intelligens krever en etisk bevissthet fra ingeniørene. Illustrasjonsfoto: Colourbox

- Selvfølgelig vil vi ikke bli erstattet som mennesker, men det er bortkastet at vi gjør arbeid som maskiner kan gjøre. Det eneste vi må arbeide med er det som krever empati. I mitt hode så har vi bruk for mennesker i stillinger som krever empati, kreativitet og er komplekse oppgaver som involverer etikk. Alt annet kan vi overlate til AI, legger han til.

- Ungt håp for fremtiden

Ingen av de ville tatt et skritt tilbake i trygghet, alle vil fremover.

- Vi må alltid ta et skritt fremover. Ingeniører skal skape fremtiden. Ingenting er umulig med oss på laget, sier Markussen.

Lindstrand mener ingeniører er mottagelige for endring, så lenge arbeidsgivere sørger for påfyll av nødvendig kompetanse.

- Ingeniører ønsker å ta i bruk ny teknologi og være i front, sier hun.

- Å ta sjanser er en del av min stil. Jeg har mange barn, og forteller dem hele tiden at hvis de ikke tar sjansen, så får de heller ikke muligheter, sier Petersen og legger til:

­- Det er en glede å høre på de unge ingeniørene. Det gir håp for fremtiden. Takk for at dere sier ifra når dere er uenige med oss.